Når hjemmet blir stille
Når et hjem blir stille – tankene ingen snakker om når et dødsbo skal håndteres
Når et hjem blir stille etter et dødsfall, står de etterlatte igjen med mer enn minner. Skuffer, skap og rom er fulle av eiendeler som bærer historier, følelser og praktiske utfordringer. Midt i sorg, sjokk og praktiske gjøremål kan det føles overveldende å ta stilling til hva som skal tas vare på, hva som kan gis bort, og hva som må ryddes ut. Mange opplever dårlig samvittighet, usikkerhet og uenighet i familien – men dette er helt vanlige reaksjoner.
Følelser, minner og dårlig samvittighet
Å rydde i et dødsbo handler sjelden bare om ting. Hver gjenstand kan vekke minner, savn eller til og med skyldfølelse. Mange kjenner på et sterkt behov for å ta vare på mer enn de egentlig har plass eller bruk for, fordi det føles feil å kaste noe som har tilhørt en man var glad i. Andre blir handlingslammet og utsetter prosessen, fordi det gjør for vondt å gå gjennom hjemmet rom for rom. Det er viktig å vite at det ikke finnes én riktig måte å sørge eller rydde på – tempoet og valgene må få være deres egne.
Praktiske valg midt i sorgen
Samtidig som følelsene er sterke, må det tas mange praktiske avgjørelser. Nøkler skal leveres, kontrakter avsluttes, eiendeler fordeles og kanskje bolig selges. Noen familier opplever at gamle konflikter blusser opp når arven skal fordeles, mens andre blir usikre på hva avdøde egentlig ville ønsket. Det kan være godt å få en nøktern oversikt: Hva har økonomisk verdi, hva har først og fremst affeksjonsverdi, og hva kan trygt gis videre eller kastes? Struktur og planlegging kan gjøre en sår prosess litt mindre tung.
Det er lov å be om hjelp
Mange tror de må klare alt selv, men det er helt lov å be om hjelp – både praktisk og emosjonell. Noen velger å bruke profesjonelle aktører til rydding, bortkjøring og verdivurdering, slik at familien kan bruke kreftene sine på å ta farvel og ta vare på hverandre. Andre trenger først og fremst noen utenfra å snakke med, som kan bidra til å dempe konflikter og skape en rettferdig og ryddig prosess. Uansett hva dere velger, er det viktigste at dere finner en løsning som oppleves respektfull både for den som er gått bort, og for dere som skal videre.